Fikk dette flotte bildet av min kusine Ane, i bryllupsgave for 6 år siden.
Forstod vel ikke dybden i det før nå, kanskje.
Leser den ivrige Elizabeth Gilberts granskning av ekteskapets lyster og laster. Sørgelig statistikk om hva man ofrer, men oppløftende og bekreftende på at det er mye godt for dem det passe for. Anbefalt alle nysgjerrige sjeler. Hun skriver engasjerende, selv om denne boka er mer i prosaform enn den forrige mer eventyrlige boka...
(ill. Synnøve Mo)
3 kommentarer:
ååå ja fint har nettopp lest en artikkel om to som fant hverandre da de var 42 og 44, De var begge forfattere (han bla. No Man´s land og The Caretaker og hun Mary Queen of scots) Det var veldig sterkt og varte livet ut, hun har nå skrevet sine memorarer og svært rørende, må lese den boken.. her er et dikt han skrev til henne :
I know the place
It is true
Everything we do
Connects the space
Between death and me.
And you.
Inspirerende med ekte kjærlighet, uansett hvilken form det tar... :-)
Ja han kommer tilbake! Bare han (og andre Elviser der ute...) innser deres styrke! Det kommer når det kommer, en tid for alt :-)
Husk du har fire år på deg til å komme så langt som meg...he he..
Så artig bilde Ane har malt!
Huker at dere fikk det, tenk at det er 6 år siden..
Så spennende tid du går i møte...masse lykke til med fødselen! Skal tenke på deg!
Stor klem : )
Legg inn en kommentar