Fremmedfrykt på landet- eller rasisme i hagen...


-Neimmen sååå søøøøt, skulle jeg ønske at jeg hadde tenkt.
Men det var virkelig ikke det jeg tenkte på da jeg tok dette bildet. Og akkurat det er flaut. For denne Iberiaskogsneglen er jo faktisk søt. Jeg tenkte bare på at den lille såkallte mordersneglen ville innvandere hagen min og snik-sneglifisere hele gården... At de ville bli for mange og for sultne og lepje i seg alt av blomster og annet grønt her... Jeg er flau over å oppdage at jeg så raskt får rasistiske tanker på grunna av en enslig liten snegle.

Det hele begynte da jeg skulle ut å sette løker. Fraktet dem rundt på årets trillebåre- tvillingvogna...

Men hvem er det som ligger der så uskyldig bak en stein og ruger på 70 millioner egg?
HJÆÆÆÆÆLP!!!!! En Iberiaskogsnegl! Det andre observerte tilfellet her i hagen på 6 år... Jeg vemmes over min egen reaksjon. Panikk som går over i frustrasjon og så en trang til å tilintetgjøre den søte lille uskyldige slimklumpen...
 
Jeg forsøker å sette den i ei lita bøtte. Men snart er den ute av bøtta. Deretter i et stort bur. Et skikkelig sneglefengsel. Men har du først kommet helt fra Costa del sol og karret deg gjennom norske vintre, ja så er du en tøffing. Et helt fantastisk strekt slim gjør det enkelt å klatre 89 g rett opp...


 De utallige skrekkhistoriene, hvor mye de kan ødelegge, hvor raskt de formerer seg,  utlegninger om hvordan du mest effektivt dreper dem, og holder dem unna hagen, ja, alt jeg har lest og hørt  om denne såkallte mordersneglen forsterket min nokså tåpelige og dramatiske  reaksjon.  Jeg hadde tenkt å kjøre den avgårde. Sette den ut i skogen ved landeveien et sted. Tror ikke vi har noen returavtale med Spania ang. snegler.., og så er jo saksbehandlingen i UDI så altfor sein. Til og med for en snegle. Men den døde der i bøtta. Det var min skyld.
Flaut.

Ingen kommentarer:

Free Hit Counter