Kristina og Aleksander

Kristina er nesten som en slags søster, for jeg kan nesten ikke huske at jeg ikke har kjent henne. Men, jeg tror vi må takke moren hennes for innsatsen med å spore meg opp da vi var 5 år. Kristina kom på bagasjebrettet og Marit kunne kanskje ha sagt noe sånnt som; "se her, nå kan du leke med den artige jenta der, så kan dere bli venner resten av livet...;-)"
Kristina er ei sånn real venninne som alltid stiller opp. Selv om vi av og til bor langt unna hverandre, kommer hun alltid og besøker meg. Hun kom til og med til Frankrike når jeg var der, og jeg besøkte henne i Praha da hun hadde et semester der. Nå har vi blitt mødre begge to. Det er jo fantastisk at vi fikk de yngste sønnene nesten på samme tid. Nå får vi gjøre med dem som Marit gjorde med oss; "se her, nå kan dere leke sammen- og bli venner for livet!"

 Aleksander ligner veldig på sin kjekke far. Han er også en tøffing, spesiellt i uniformen.

 Alfred og Georg drøfter dette med foreldrepermisjon. Der er det foreløpig litt ulik praksis i by og land.

 Alfred og Georg var litt "øvergidde" i begynnelsen, men hvem kan vel motstå det der humøret?

 Det viste seg nemlig at Aleksander kunne veldig mange sanger.

 Sanger som ingen av oss hadde hørt før.

Kristina er så veldig glad i å gå tur, -gå mye og langt. Det var bare en vei som var brøytet her på Hegrestad, så vi fikk oss nå en tur på den. Frem og tilbake... Nå kan du jo godt veien hit.
Gleder meg allerede til vi sees igjen, og til du tar med de to andre nydelige guttene dine neste gang!