Den gamle eiki og dobbeltmoral

Javel da,

så elsker jeg jo gamle trær. I fjor fikk jeg avverget at naboen hugde ned ei svær eik ved en skogsvei i nærheten.
Jeg fortalte om plottet i "Abels"-stykket, og sa det var grusomt å drepe et tre om det ikke var tvingende nødvendig.
Men så i år, ja så snakket jeg litt med kona da, om solgangen i hagen vår , om grønnsakshagen og om drivhustomta... Ja, så ble det vel sånn da, at det hadde jo vært greit om den eika ikke stod akkurat der når kveldssola skinner. Også hadde det jo vært greit med de to seljene ved siden av, om ikke de var der heller.





Sånn gikk det altså til at jeg nå har en 110 år gamel eik på samvittigheten....


Når det er sagt så fikk vi jo en ny del av himmelen inn i hagen i dag, og det er jo deilig.
Arbeidsmennene så ut til å nyte det, og jeg disket opp med jordbær og is for liksom å glatte over det hele.

Nå får jo naboen solgt noen skarve favner ved som varmer, og jeg , jeg får vel plante et tre da og svelge litt hardt når jeg går forbi stubben...